arve1

REDDENDE ENGLER:   Lene Myklebust (t.v) er bioingeniør ved Vika Legesenter, og sammen med lege Maria Hellevik (t.h) og flere andre ved legekontoret var de med å redde livet til Arve Flem (61) da han fikk et massivt hjertestans 17.november. FRIDGEIR WALDERHAUG  / spjelkavika.no


-De reddet livet mitt

Strømmen var gått og en vaktmester måtte holde opp et lys slik at livredderne så hva de gjorde med Arve Flem.



byline friwal         I samarbeid med Nytt i Uka                       15. februar. 2017


baronen pageann

Spjelkavika.no | NYHETER:  Torsdag 17.november var en grå og regntung dag.

Arve Flem (61) hadde følt seg litt ”lurvete” og tok ei drosje da han tidlig på morgenen skulle en liten tur til Daaskogen Legesenter. Det reddet livet hans.

 

facebookknapp

 

– Ingen av dem trodde jeg skulle overleve, sier Arve stille. Han har hatt smerter etter at samtlige ribben ble brukket eller bristet under gjenopplivingen. Men han bærer ikke nag, kun takknemlighet.

-De brakk 14 ribben og brista resten, men det måtte til, for en må ta hardt i og trykke brystkassa ned mange sentimeter, sier han.

 

De trodde nok jeg ville dø

– Hadde det skjedd hjemme eller på veien hadde jeg nok ikke overlevd. Drosjesjåføren og de ansatte ved legekontoret reddet livet mitt, men de trodde nok ikke at det var en som kom til å overleve de sendte av gårde med ambulansen, sier han.

 

Arve husker ikke noe av denne morgenen da han klokken 07.55 tok ei drosje til Daaskogen legesenter ved Moa. Han vet han ikke følte seg helt frisk og valgte derfor å ta drosje den korte turen fra Vingårdskiftet. Han angrer ikke på det i dag.

 

Fikk i gang hjertet

– Drosjesjåføren så at jeg visna bort. Da reagerte han raskt. Han løp inn på legesenteret og fikk med seg to leger og en sykepleier fra Vika Legesenter ut i bilen. Når han åpnet døra så satt jeg sammensunket og hjertet hadde stanset, forteller Arve til spjelkavika.no.

 

Legene som kom til måtte få Arve ut av bilen for å kunne komme til med livberginga. Ute var det regn, og lite egnet for å begynne med hjertestarter, så de dro ham innenfor døren der de startet å gi hjertekompresjoner.

Ute var det bekmørkt denne morgenen i november. Og inne i gangen utenfor Vika Legesenter hadde strømmen gått.

 

-En vaktmester måtte stå opp på sofaen og holde opp et lys slik at vi så hva vi gjorde med ham under livredningen, sier Lene Myklebust som er bioingeniør ved Vika Legesenter. Hun var en av de ansatte ved legekontoret som kom til for å starte livreddende kompresjoner og munn til munn på Arve Flem.

 

Fire runder med rundt 30 kompresjoner på hver ga de ham, før de fikk gitt et støt med hjertestarteren.


 

LES OGSÅ:   (Saken fortsetter under)

-VI GA ARVE 120 KOMPRESJONER

maria1

 


Nye stans

– Hjertet kom i gang og jeg pustet selv etter dette støtet. Men når ambulansefolkene kom og fikk meg på båra så kom stans nummer to, forteller han. Ambulansen tar ikke med seg Arve til sykehuset før han er stabilisert og hjertet er i gang igjen, noe de klarer.

 

– Jeg har blitt fortalt at det ble gitt fire støt med hjertestarter. Når vi kom i mottakelsen kom stans nummer tre. Da la de meg i kunstig koma og forberedte transport med helikopter til St.Olavs Hospital i Trondheim.

 

Arve var et vanskelig tilfelle med hyppige stans. Situasjonen var høyst livstruende, og legene valgte å frakte ham rett til Trondheim.

Men ferden dit skulle bli like dramatisk.

 

– Jeg fikk visstnok et nytt stans i helikopteret, og to nye etter ankomst i Trondheim.

 

Der valgte de å kjøle meg ned til 33 grader for å minske behovet for oksygen til vitale organer, og jeg lå nedkjølt i 48 timer.

Kirurgene satte straks i gang inngrepet som skulle redde Arve.

 

Pulsårene potte tett

– De handlet raskt og direkte. Pulsårene var potte tett inn til hjertemuskelen. Da satte de i gang utblokking av to årer, og satte inn stenter og det som skulle til for å holde meg i live, det klarte de, sier han.

I ei uke lå Arve Flem i kunstig koma. Og etter tre uker på St. Olavs ble han fraktet tilbake til sykehuset på Åse, før han før jul endelig kunne komme hjem til kattene sine.

-Ei god venninne var snartenkt og fikk ”lurt ut” nøklene til leiligheten min av personalet på akutten før de fraktet meg til Trondheim. Om ikke hadde hun vært nødt til å bryte seg inn for å redde kattene, sier han.

 

Arve er takknemlig til alle som har bidratt til at han fortsatt er i blant oss, både på Daaskogen, sykehuset og St.Olavs. Han har tidligere møtt opp og takket de to legene som reddet livet hans denne tidlige morgenen 17.november.

 

–Jeg skulle jo vært død, og om ikke død så kraftig hjerneskadd etter så mange stans. Det er takket være de som hjalp meg denne morgenen at jeg ikke er det. Rett og slett fordi de kom raskt i gang med førstehjelp.

Hjertet mitt er svekket, går på halvmaskin fortsatt, men mer enn nok til å leve i mange år, om enn redusert. Men han føler han vil bidra mer. Han vil kartlegge hvor hjertestarterne befinner seg.


LES OGSÅ:   (Saken fortsetter under)

HER ER HJERTESTARTERNE

arve3

 


Kartlegger starterne

-Det er livsviktig å vite hvor de er. Slike startere reddet meg, sammen med fantastiske mennesker som visste hva de skulle gjøre. Som kunne førstehjelp - hjerte og lunge redning (HLR).

Og akkurat disse to tingene er viktig for meg. Å vite hvor disse maskinene er, og at folk får lære hjerte- og lungeredning.

 

-Tiden er knapp, og det nytter ikke å løpe en kilometer etter en hjertestarter du kanskje tror er der. Sekundene teller, og da er det greit at en vet hvor de er, og stedet må merkes godt, sier Arve.