PÅ SKOLEBENKEN: De samles en gang i måneden, klassen som var i det første kullet som gikk ut fra “nyskolen” i Spjelkavika. Her er de i skolestua til Dalsbygda skule på Sunnmøre museum. Med seg har de sin 90 år gamle lærer, Steinar Moe. Her selvfølgelig vendt mot elevene sine fra 50 og 60-tallet. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG / Spjelkavika.no.
De var første kull på Spjelkavik barneskole, og fortsatt lytter de til lærer Steinar Moe (90), som fikk en svært dramatisk start på læreryrket.
“Jeg ble skutt av en politimann”
Steinar Moe (90) – Tidligere lærer ved Spjelkavik barneskole
De kom til verden i 1950, elevene, som i 1964 ble til klasse 7B på Spjelkavik barneskole, en av tre klasser som ble de første avgangselevene ved ”nyskolen”.
(Saken fortsetter under bildet):
DA OG NÅ: Glideren viser hvordan Spjelkavik skole var i 1965, og i da da Spjelkavik omsorgssenter ligger på samme sted. Foto: NORGE I BILDER
Nyskolen
Det betyr også at de var første kull på den da nye skolen, altså den gamle Spjelkavik barneskole som lå der Spjelkavik omsorgssenter ligger i dag.
Alle i klassen vokste opp på Åse eller Breivika, og gikk første årene på gamle Åse skole. Elevene fra Spjelkavika startet på Rødset skole, før de kunne begynne på den store skolen. I dag er alle de tre skolene historie.
Når vi møter elevene i klasse 7B så sitter de ved pultene i skolestua til Dalsbygda skule i Norddal. Det vil si på Sunnmøre museum, dit skolestua fra 1889 er flyttet.
(Saken fortsetter under bildet):
LÆRER STEINAR: I skolestua fra 1889 sitter lærer Steinar vendt mot klassen sin, slik de alle er vant med. Og når de samles sitter historiene løst. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG / spjelkavika.no
Lærer Steinar
Der sitter de som tente skolelys, alle rundt 76 år gamle, og alle vendt fram mot kateteret. For der sitter læreren deres, Steinar Moe på 90 år, vendt mot elevene sine. For omtrent samtidig som de begynte på skolen trådte han inn i læreryrket, og det på dramatisk vis.
-Jeg er født på Sæbø, og familien min flyttet til Ålesund da jeg var 12 år, forteller Steinar, som hadde en drøm om å bli lærer.
-Jeg gikk pålærerskolen i Volda. Og på den tiden var det et år med skole, og et år med praksis. Da ønsket jeg å teste meg selv på hvordan det var å bo langt borte fra foreldrene mine. Derfor søkte jeg meg til Finnmark, og Porsanger for praksisen min, forteller Steinar.
Skutt av politimann
-Det var langt unna. Det gikk greit?
-Det ble en brå slutt. Jeg ble skutt av en politimann, forteller han. Det hele var et uhell, men som fikk dramatiske konsekvenser for den unge læreren, en historie hans gamle elever ikke ante noe om, før nå. Derfor måtte Steinar utdype.
-Han skulle demonstrere en pistol, men da gikk det av et skudd som traff meg i kneet. Det delte kneskåla mi, og det ble sju uker på sykehus i Vardø, sier 90-åringen, som ikke lot seg stoppe av verken politi eller pistolkule. Han skulle returnere til hjembyen og fortsette lærergjerningen.
-Vi begynte på gamle Åse skole med Elise Urke som lærer i 1957, men Steinar begynte året etter og ble vår nye lærer. Han fulgte oss over til ”nyskolen” , helt til vi som en av tre klasser var de første avgangselevene i 1964, forteller Kjell Heggstad, en av elleve elever som har møtt opp på Dalsbygda skule denne dagen.
(Saken fortsetter under bildet):
SKUTT: -Jeg ble skutt i kneet av en politimann i Porsanger da jeg var i praksis, sier Steinar Moe, som etter et langt sykehusopphold fortsatte som lærer, etter hvert til den første avgangsklassen ved Spjelkavik barneskole Bak lærer Steinar står (f.v) Jan Otto Aase, Inger-Anne Fiksdal, Kirsti Rørstad, Anne-Britt Skårn Teigen, Odd-Jarle Ekroll, Sonja Sivertsvik, Toril Krohn Alvestad, Erik Austnes, Reidun Jørgensen, Hildegunn Alstadsæter og Kjell Heggstad. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG / spjelkavika.no
Samles ofte
-Noen i klassen har jo gått bort i løpet av disse årene, men i tillegg til oss elleve som møtte i dag så er det ni til, som ikke har møtt.
-Og de må ha med melding hjemmefra til Steinar ved neste skoletime?
-Ja, de må ha med melding, helt klart, for Steinar er med på samlingene våre en gang i måneden. Det har vi gjort i fire år nå, og vi har hatt arrangementer ved hvert jubileum.
-Hvor samles dere når dere ikke er i ei skolestue fra indre fjordstrøk?
-Da er vi ofte på Spisestua på Moa. Jubileumsarrangementene har vært flere plasser, forteller Kjell.
Marsipankake og kaffe er på plass i skolestua på toppen av ”Gavla”. Historiene fra skoledagene sitter løs. Og de har så pass avstand fra skoledagene at de gjerne forteller om Steinar som lærer.
(Saken fortsetter under bildet):
HYGGE: Steinar Moe er med når gamleklassen samles. I den gamle skolestua var det medbragt kake og kaffe. Normalt samles de på Spisestua på Moa. Kun et steinkast fra der Spjelkavik barneskole lå for noen få tiår tilbake. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG / spjelkavika.no
Rettferdig streng
-Han kunne være rimelig streng. Jeg husker godt en gang jeg fikk stilen min i retur, sier Erik Austnes.
-Den kom vrengt, og luftveien i retur. ”Jeg slipper deg ikke ut av folkeskolen før jeg har fått gjort folk av deg”, sa han klart og tydelig. Smilet til lærer Steinar bekrefter elevenes syn på ham.
-Å sitte igjen var ikke tema i klassen vår. Vi sto igjen. Vi måtte stå, sier Kjell.
Steinar Moe fikk en dramatisk start på læreryrket, men det var starten på et liv ved kateteret.
-Jeg ble på Spjelkavik skole til 1965. Deretter ble jeg lærer ved Teknisk skole på Nørve, før jeg fortsatte som lærer på Kolvikbakken i 33 år.
-Nå har elevene sagt sitt om en lærer som var både streng og rettferdig, og ikke minst en lærer de setter pris på. Du har tydeligvis fått gjort ”folk” av dem. Men hva vil du si om dem i retur?
-De var fulldresserte, sier Steinar Moe.
