PEDER MED BUKETTEN: At det var Peder Nedregaard som skulle ha den aller første Vikabuketten, kreert av Siw Anita Lien hos Floristen, hersket det ingen tvil om. Og hvor ellers skulle den deles ut enn på 17.mai av leder i 17.maikomiteen, Karoline Blingsli. Foto: FRIDGEIR WALDERHAUG / spjelkavika.no
Peder (84) tripper lettere langs Lillevannet enn ungdomsskoleelevene på vei hjem fra skolen
Han går fast på fjellet, støtter korps og idrett med sine egne hender, og alltid med et smil.
PEDER NEDREGAARD FIKK DEN FØRSTE "VIKABUKETTEN"
This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
spjelkavika.no | REPORTASJE: Det blir alltid lange samtaler når en møter Peder Ingvard Nedregaard, eller "Lille-Peder" som mange kaller den blide pensjonisten fra Spjelkavika.
Selv sier Peder at han nok har lurt på om det ikke bare er de han snakker med sin skyld at samtalene blir lange. For Peder liker heldigvis å prate. Det motsatte hadde vært mer bekymringsfult.
Lett til beins
Peder er en mann du kan møte over alt i Spjelkavika.
Spiller du i Brage så skjer det på hver øving. Er du aktiv i Spjelkavik idrettslag så kan du ikke unngå å treffe ham ved anleggene.
Og på Høgkubben er det Peder du kan takke for at du kan skrive navnet ditt i boka som ligger der. Den bytter han ut hvert år og fører statistikk.
" Jeg hopper tau hver eneste dag! "
- Jeg kan ikke huske hvor mange år jeg har holdt på med å skifte ut boka, men det begynner å bli en del, sier den aktive pensjonisten som tripper lettere til beins langs Lillevannet enn ungdomsskoleelevene som skal hjem fra skolen.
|
- Jeg løper ikke, men går. Jeg går ofte på fjellet selv om det var oftere før. Nå ser jeg på været og går ikke når det er dårlig vær. Før kunne jeg gå når som helst, men jeg blir jo ikke yngre. Derfor liker jeg best å gå på fjellet når det er andre der.
Ekte spjelkavikmål
- Dialekta di Peder. Er det dette som er selveste spjelkavikdialekta?
- Ja, det er aldeles riktig. Det er ikke mange som snakker denne dialekta lenger. Mest de gamle vikaveteranene, men også blant dem er det frafall, sier Peder til spjelkavika.no.
For Peder er født og oppvokst i Spjelkavika, nærmere bestemt i et fortsatt eksisterende hus på vestsiden av Spjelkavikelva, like nedenfor Sundes møbelsenter.
Mor til Peder var fra Furmyra, og faren var odelsgutt på gården som lå på Langhaugen, der Spjelkavik videregående skole ligger i dag.
- Jeg tok mine aller første skritt i Spjelkavika og bodde i huset de ti første leveåra. Far min fikk lungebetennelse og døde to måneder før jeg ble født.
- Moren min giftet seg etter hvert opp igjen og jeg fikk ei halvsøster, sier Peder som ikke ble gårdbruker selv.
- Jeg var også odelsgutt, men gårsdriftg ble det ikke. Gården ble delvis stykka opp i tomter, og jeg har huset mitt på Langhaugen enda, og det vil jeg fortsette med så lenge som mulig.
Peder Nedregaard har prøvd seg i flere yrkesveier opp gjennom åra.
- Å jada. Det ble jo militæret da, ogi tillegg ville jeg se meg rundt i verden. Derfor tok jeg hyre på en Wilhelmsen-båt som 23-åring. Et halvt år var jeg ute, og kom med nøyaktis så langt unna på kloden en kan komme fra Spjelkavika.
- Når jeg kom hjem begynte jeg på Stokke Møbelfabrikk som møbeltapetserer. Etter hvert fikk jeg spørsmål om jeg kunne gå over til snekkeravdelingen for å jobbe med maskinene der.
- På Stokke ble jeg fra mars 1949 til 1955. For da spurte Lauritz Sunde meg om jeg kunne tenke meg å reise for Pololon. Slik ble det til at jeg ble handelsreisende.
Peder er enkemann. Kona Marit døde i 2003, og sammen fikk de tre barn, og de kom tett.
- Halvard kom i 1962 og var førstemann. Han kjører lastebil i dag. I 1965 kom Geir Petter. Han har flytta til Kongsberg hvor han arbeider som politimann. Sist kom Ingrid, i 1966. Hun gjorde som meg, tok jobb hos Stokke fabrikker og er der enda, forteller Peder.
Idrett og musikk
- Du har alltid vært aktiv Peder, og du er det fortsatt. Både i idrettslaget og korps.
- Jeg spilte "Ja vi elsker" på kollen for første gang i 1948 og holdt på i mange år. Nå tar jeg 17.maifrokosten min der oppe klokka 06.00 hvert år, før de andre i Brage kommer. Da er det bare meg og småfuglene som sitter der.
- Å spille har du slutta med?
- Ja, jeg har ikke holdt det ved like. Jeg spilte Alt, tenor og melofon inn i mellom. Men jeg er på alle øvingene til Musikklaget Brage. Der styrer jeg med praktiske ting og vedlikehold, og jeg har jobben med å koke kaffe.
- Det blir vel rett å si at du har lagt ned en del timer i frivillig arbeid også for Spjelkavik idrettslag?
- Det har blitt en del ja. Jeg var også formann i laget noen år. Jeg kunne jo ikke gjøre noe annet enn å si ja så lenge jeg hadde to aktive gutter der.
- Var du aktiv i idretten selv?
- Vel, jeg spilte litt, men ikke så mye fotball. Men jeg var linjevakt. Som aktiv utøver var det friidrett som var min gren. Der var jeg med på stevner og slikt.
- Nå er jeg med i seniorgruppa til SIL på femtende året. Vi møtes en 35 - 40 personer på møtene. Neste møte er nå torsdag klokka 10.00. Da skal vi på fjellet.
Satt pris på
Peder er godt kjent i fjellet, og han leder turgrupper som skal ut og gå. Den aktive pensjonisten kjenner Spjelkavika bedre enn de fleste, og de som bor her. I alle fall de som har bodd her ei stund.
For all denne tilstedeværelsen der noen trenger hjelp fra Peder, har han mottatt en rekke utmerkelser som bevis på at folk i Spjelkavika setter stor pris på ham.
Peder har fått ærestitler både i korps og idrett, og fra Rotary ble han tildelt foreningens egen hederspris for personer som stiller opp ut over det en kan forvente. Og en slik person er Peder.
På mange måter er Peder selveste "Mr Spjelkavika", og det er også ting han ikke er helt fornøyd med.
- Vel, jeg liker ikke at handelsstanden hele tiden skal utvide Moa-navnet, som jo opprinnelig er en gård av flere i området. Navnet er Spjelkavik, men nå kan en jo se at en omtaler området helt bort til gamle Osdal og Esso som Moa. Og det er jo feil, sier han.
Første Vikabuketten
På 17.mai fikk Peder Nedregaard overrakt den aller første "Vikabuketten" fra Nettavisen spjelkavika.no av leder for 17.maikomiteen, Karoline Blengsli, som selv spiller i Brage og kjenner både Peder og kaffen hans godt.
Lite visste Peder om at Nettavisen spjelkavika.no hadde organisert det nettopp slik, i samarbeid med 17.maikomiteen.
Responsen hos publikum denne festdagen viste at det er mange som setter stor pris på Peder.
"Bragianerne" og andre sto i kø for å gratulere 84-åringen da han etter tildelingen også var ferdig med å dirigere Brage gjennom "Spjelkavik, heimstad kjær".
Når Siw Anita Lien ved Floristen i Spjelkavik sentrum ble utfordret til å lage "Vikabuketten", ja så var det bred enighet om at nettopp Peder skulle være den første til å få den flotte buketten.
Hvem fortjener en bukett?
"Vikabuketten", eller "Spjelkavikbuketten" som den også kan kalles, har et grunnelement i sin utførelse. Men Siw Anita Lien vil lage buketten opp mot årstider og høytider, slik hun gjorde med buketten til Peder, preget av 17.mai. Men grunnelementene består, som redet underst, et symbol på Spjelkavika, vårt felles hjem.
"Vikabuketten" er til salgs i butikken til Siw Anita. Men spjelkavika.no vil nå og da dele den ut til mennesker som fortjener en bukett. Avgjørelsen om at Peder skulle få den første var vår, men nå kan du som leser gjerne sende inn ditt forslag på en person du mener fortjener buketten.
SLIK GJØR DU: Send oss en e-post til This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.. Skriv ditt navn og navn med adresse / telefon på den du foreslår som mottaker. Du må også grunngi hvorfor nettopp denne personen fortjener den helt spesielle "Vikabuketten".
Send gjerne inn din kommentar på vår facebookside eller nederst i saken.